Til mamma...

 

Til Annika...

Jeg stryker hånden over ditt myke kinn,
mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min...
Det er ikke en tåre av sorg eller smerte,
men et bevis på den sterke kjærligheten
i mitt hjerte..
Jeg prøver å forestille meg hvordan
din framtid vil være,
mens jeg ber en stille bønn om at du
får alt du ønsker deg, min kjære..
Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett,
å velge riktig er ikke alltid like lett..
Du vil nok møte motgang,
smerte og sorg,
men til slutt vil du finne lykkens borg.
Der vil du finne hvile på
en sterk og god arm
og kanskje huske minner fra
mammas myke favn..
Når stormen uler på sitt verste
og du er trist og lei..
lukk øynene og tenk på at
mamma elsker deg
For uansett hvor i verden du vil være,
skal du vite at mamma er der for deg
min kjære..

Melankolsk jeg? ... bare en smule:)

Ønsker dere alle en flott ny uke!