Oooopps...

... I did it again!

 På'n igjen meg ting fruen aaaaaaldri

ville ha i sitt hus - never ever igjen.

Jeg må bare le av meg selv...og det

gjør gubben også.

Denne gangen ble det telysestaker

i marmor, og jeg som kasta de forrige

for 15-20 år siden. Men hvem skulle 

tro at fruen ville skifte mening

igjen, og det etter så lang tid?

Så her er de da, mine to "vil-ikke-ha-lysestaker",
og jeg er grådig fornøyd!

Etterlysning...

Jeg ønsker meg så ille en gyngestol 

av typen Lillberg fra Ikea. 

Dessverre er denne gått ut av

Ikea sitt sortiment, så den

er ikke lenger å få kjøpt.

Er det noen der ute som har, 

eller som kjenner noen som 

har en slik stol å selge meg?

Da ville jeg blitt uuutrolig

glad altså. 

Pikekyss blir aldri feil.
Jeg har flere ganger bestemt meg for
å prøve å lage disse herlighetene, men
alltid endt opp med å kjøpe de.

Men en dag...

... skal jeg ta mot til meg!

Tilbakeblikk...

... laaaangt tilbake i tid, 

nærmere bestemt 40 år... og noen til.

Fri-og-bevare-meg-vel sier jeg bare!! 

Synes det er øy å se på disse gamle bildene

av meg og mine 2 brødre, spesielt når vi

nå bor langt unna hverandre og ikke møtes 

så ofte lenger. Så nå henger vi og dingler

sammen over spiseplassen på kjøkkenet, og

jeg kan se på oss hver dag... det er

hverdagslykke det!  

Inn og ut, og inn igjen...

... med kobber og messing.

Sånn ca. 20 år etter at jeg kvittet meg 

med alt av disse "edlere" metaller, har 

jeg jaggu meg fått det i hus igjen. Det 

glade 80 -og 90-tall par preg av kobber 

og messing, og et hvert hjem med respekt 

for seg selv hadde selvsagt kobber og  

messing både her og der innenfor husets 

fire vegger - ja sågar utenfor husets 

fire vegger kunne man se metallene, 

inngangsparti og terrasse ble 

også behørlig stæsjet. 

Mot slutten av 90-tallet ble fruen sånn 

passe lei, og nå var det hvitt og natur 

som skulle dominere. Alt av kobber og 

messing havnet hos sviger's sin 

ny-ervervede hytte - sååååå 

beleilig for meg.

Men nå er jeg altså back to basic med kobber og messing.

Hmmmm... smaken er så forunderlig den, og når det gjelder 

interiør er det en ting jeg har lært 

- man skal aldri si aldri!

Gjort på en dag...

...eller rettere sagt noen få ettermiddagstimer, å få ut jula -

- noe som tok meg hele desembermåneden å få inn.

Konklusjonen er atter enkel: 

det er enklere å rive ned 

enn å bygge opp!

Nå er fruen klar for nye sprell og påfunn, 

gleeeeeeder meg!

Enn så lenge nyter jeg enkelheten

som igjen råder i hjemmets lune hule.