Akk og ve...her kommer en aldri så liten klageepistel...
Etter en laaaang helg med x- antall kalorihydrogenbomber, føler jeg nå at tiden er godt overmoden for en aldri så liten slankings. Alle gode forsetter om et sunnere og et mer veloverveid kosthold, med tilhørende bevegelse av lægemet, har festet seg i pannebrasken...som alltid på en mandag:)
Hvorfor er det slik at mandager alltid starter med alle gode forsetter friskt i minnet fra kvelden før? Dagen begynner i entusiasmens og bestrebelsens tegn med havregrøt uten sukker og påfølgende sultediett hele resten av dagen...men før jeg vet ordet av det er det allerede onsdag kveld og jeg sitter der med en oppblåst og stinn mage, forstoppelse og sure oppstøt ...og undrer på hva, og når, det gikk galt...igjen?
Fikk en gammel artikkel forleden dag, og denne sto sikkert på trykk i et eller annet husmorblad en gang på 50- eller 60-tallet. Ganske morsom lesing, men noe er faktisk relevant den dag i dag.
Her kommer et aldri så lite utdrag:)
Inspirasjon...her skal du vilje finne!
Fant bloggen din akkurat. Så flott blogg du har. Jeg legger meg til som følger jeg:)
SvarSlettHa en fin dag
W
Jeg har heller ikke vært innom her før. Kjekk blogg. Imponert over at du har hele syv katter:)))
SvarSlettJeg følger deg gjerne videre!!!
Ha en fin start på uken
Klem Tove
He he...Jeg kjenner meg bare så altfor godt igjen :)
SvarSlettHerlige utdrag fra gamle ukeblad.
Jeg husker at min tante drev og slanket seg alltid , selv hadde jeg vel aldri trodd at jeg skulle ha behov for det noengang. Men det var da ! ;)
Ønsker deg en fin valentindag ♥